lagmannsretten

kl er litt over 6 , natta er verst og nå var det bare å komme seg på bena ,10000 tanker i hodet før min lille familie pakker seg inn i bilen og drar til kristiandsand lagmannsrett 7 grusomme dager i vente og vi kan ikk annet enn å innse det faktum at livet ikke har spoleknapp ,,,eller pauseknapp for den del , detta er noe vi bare må....

rydde dag

i dag er den store rydde dagen alt fra kjeller til loft kotter og klesskap,,
har funnet masse jeg ikke har bruk for lenger og har funnet ut at kjeder man seg kan man drive med salg på facebook ,hvorfor bruke finn når facebook er gratis :)) har til nå i dag solgt et gammelt bord i kjellern,en kjole ,en lampe og detta blir det faktisk penger av :)

rustning, maske og lydløs tlf

For å være noe for andre må man først være noe for seg selv!
og jeg sliter med å være noe for meg selv om dagen ,,6 dager igjen  til neset runde og inni mit hode er nedtellinga i full gang natte søvnen er heller ikke på topp bråvåkner flere ganger i løpet av nettene ,,møtte ei dame i går som sa som så mange andre "du må jaggu mæ være sterk"
 noen ganger tenker jeg  og lurer på hva det ligger i å være sterk,,,,,,,,føler meg faktisk laaaaaaaaaaaaangt fra sterk ,men man må leve livet så best en kan..vanskelig å sette ord på de følelsene jeg  og min bistandsadvokat  skal sitte oppe ved tiltalte neste onsdag i lagmannsretten i kristiandsand tingrett og hele 7 dager til ende
,det verste er at guttene mine skal vitne begge to denne gang ,,og er så vondt at" mor" ikke kan få gjordt noe med det ,,nytter ikke bruke allverdens krefter på å få detta til å ikke ha skjedd fakta er her og dagene går,,
ikke bare har jeg mye i huet mitt om dagen men skal prøve å være noe for meg selv og mine smile til mine venner og kjente ,bry meg om alle som har det vanskelig for det er jaggu mye rart som skjer om dagene...media sparer nok heller ikke på kruttet denne gang så tlf settes på lydløs i løpet av et par dager
har hatt en rar følelse for rettsaken en stund og begynner nesten å skjelve hvis e møter noen pårørende av siktede som så vidt hilser ennå jeg gjerne kunne gitt de en klem ,,,har faktisk og prøvd å vise at jeg ikke bebreider de ,men har lært nå at av og til nytter det ikke uansett hvo r menneskelig e  prøver å være mot andre er ikke alle slik igjen.men skal forsatt prøve å være noe for meg selv og ta på meg den usynlig rustningen og jernmaska og la dagene bare komme .